Din mentale helse er viktig

Generelt

• Å snakke om ting gir det en mer håndterlig form. Ofte vokser problemene seg mye større inni oss enn det realiteten tilser. Tilslutt opplever vi kanskje noe trivielt som en stor mørk – ekkel gjørme, som vi ikke kommer oss bort fra. Med litt hjelp kan man «ta på» det som er gjørmete og innse at det ikke er så farlig og at man plutselig står på trygg grunn igjen. Selv det å snakke med en venn kan være svært hjelpsomt. Problemene blir lagt fram, de blir tydeligere, mer logisk – og derfor mer håndterlige.

• Det å ta affære i seg selv er av stor betydning. Ofte har man gått alene med vanskene i lang tid. Det å vite at noe skjer, og det å ha en struktur på plass der man vet at man har et trygt og nyttig sted som man drar til en gang i uka kan være et stort løft for veldig mange.

• Det vil kunne omstrukturere hjernen. Man kan noen ganger se på bilder av en deprimert hjerne og se forskjell mellom denne og en frisk hjerne. Dette høres nesten litt skummelt ut. Redningen er at man også kan se endringer i aktiviteten i hjernestrukturen etter psykologisk behandling. Terapi kan altså føre til positive endringer i kjemien vår.

• Bidrar til mindre «selvmedisinering». Det å døyve ubehaget på egen hånd er svært vanlig for folk som sliter. En avhengighet kan ofte kamuflere en underliggende psykisk lidelse. Om man ser på livsstilsproblemer kan man gjerne tenke seg at det er en sterk kobling mellom for eksempel spisevaner, spill, og risikoatferd – og mental helse.

• Vi kan hjelpe neste generasjon. Ved å ta tak i våre utfordringer, lære oss selv bedre å kjenne og bruke språket til å kommunisere direkte og konstruktivt kan vi hjelpe de som kommer etter oss. Det å være omsorgsgiver er en stor og vanskelig oppgave som ingen greier perfekt. Likevel kan vi både være gode eksempler med hensyn til egen sårbarhet og lære barn en kommunikasjonsform som gjør at de står bedre rustet til å håndtere livet.

Psykisk lidelser

Det er svært mange ulike typer mentale lidelser. Alt fra ADHD til depresjon, angst og mer alvorlige tilstander som schizofreni. For hver lidelse er det store variasjoner og undergrupper. Man har likevel kommet frem til noen generelle retningslinjer som er viktig i behandlingen for nær sagt alle psykiske lidelser. Disse kalles fellesfaktorene og handler blant annet om terapeutens evne alliansebygging og innstilling ovenfor klienten. Det finnes også mer spesifikke retningslinjer som sier noe om hvilken metode som er mest anbefalt for en gitt kategori. Det beste eksempelet på en slike tilnærming er ved behandling av tvangstanker, hvor ERP (eksponering og responsprevensjon) framholdes som den beste formen for behandling.

Diagnostiske manualer forsøker å kategorisere tilstander sånn at man kan forholde seg til noe konkret og spesifikt fremfor å generalisere. Dette kan ofte være til hjelp, men kan også føre til feil eller begrensninger i terapi. Heldigvis vil terapeuten bistå i å finne ut hva som er problemet og forhåpentligvis finne en vei ut av vanskelighetene – uansett hva man velger å kalle det. Folk som sliter psykisk har ofte gått lenge med plagene før de tar kontakt og lider dessverre unødvendig med noe som kan ordnes.

Akutte kriser

Her kan det være snakk om et samlivsbrudd, sykdom, konflikter, ulykker, dødsfall eller andre store livshendelser som man trenger hjelp til å håndtere. Da er det naturlig nok mindre fokus på diagnose, da en slik hendelse ikke fører til en sykdom men heller psykiske symptomer. Det vi har vært gjennom i forbindelse med pandemien kan være et godt eksempel på en situasjon som for noen blir en krise. Overveldende hendelser kan føre til følelser som håpløshet, redsel, uro, sorg og fortvilelse. Når en av disse er sterke nok, eller flere kommer samtidig, kan det være godt å ha en profesjonell samtalepartner som både kan lytte, og navigere frem til et tryggere sted.

Arbeidslivet

Mange har utfordringer knyttet til jobb. Det er her vi tilbringer mesteparten av vår våkne tid, og det er derfor avgjørende for mange at jobben skal føles givende. Sånn som resten av livet kan arbeidssituasjonen by på mange utfordringer. Det kan være høyt stress, kjedsomhet, dynamikken med leder og kolleger, eller utfordringer knyttet til karriere og suksess. Både muligheten til å sette ord på det man opplever og ha noen med et annerledes perspektiv kan være nyttig i mange arbeidsrelaterte situasjoner.

Selvutvikling

Når vi har fått dekket primærbehovene så dukker det opp andre behov - Selvrealisering og utforskning av selvet.

Fysisk ubehag

Psykoterapi kan hjelpe mot kroppslige plager også. Psykiske symptomer som uro, traumer, angst, depresjon setter seg i kroppen og skaper ubehag – noen ganger invalidiserende. Ved hjelp av samtaleterapi opplever man ofte også en kroppslig velvære.

Unngå framtidige problemer

Det som ikke får plass og blir bearbeidet kommer tilbake senere. Selv om det ikke betyr et sammenbrudd, vil det danne negative tankemønster som spiller seg ut på en måte som vi ofte ikke legger merke til i hverdagen. Livet vil alltid by på utfordringer. I terapi får man nye verktøy og kan lære noen «knep» som vil føre til at man også takler nye utfordringer bedre. I tillegg vil man med større grad av mestring slippe å grue seg så mye for det som kan komme, da man allerede vet at det finnes en løsning. Man kan få et bedre perspektiv og man kan lære seg å ta mer ansvar for egne følelser og reaksjoner. Dette vil kunne være til stor hjelp i potensielle konflikter både på arbeid og hjemme.

Bedre kommunikasjon

Det passiv-agressive vil kunne forsvinne. Ofte blir svik, traumer og andre arrdannelser omgjort til passiv agressiv atferd. Det kan være en kynisme, sarkasme, likegyldighet eller stiltiende straff i samspillet med omverden. Om man får bukt med den underliggende aggresjonen vil man også endre atferd – og ikke minst vil man få det bedre med seg selv. Nære relasjoner vil trolig også bli svært takknemlig for den jobben som er gjort. Det å forstå egne indre mekanismer vil gjøre oss mer bevisst på hvordan andre kan ha det. Det vil også kunne føre til at atferd blir tolket annerledes og man kan blant annet ta ting mindre personlig og bli mindre dømmende.